Amanda Kurtović har funnet roen i Larvik

Amanda Kurtović har passert både 200 kamper og 750 mål for Larvik HK, vært inn og ut av klubben gjennom flere perioder og opplevd både oppturer, skifter og nye starter.

Det har vært en lang og varierende vei til hennes niende sesong i Larvik Håndballklubb, med blant annet en tøff opplevelse i utlandet og en helt ny rolle som mor.

Mot Follo rundet Kurtović sin 200. kamp i Larvik-drakta. I antall kamper ble hun den 29. spilleren som har rundet det antallet kamper for klubben. Hun ligger rett bak Guro Ramberg, som passerte samme antall på slutten av forrige sesong.

I torsdagens hjemmekamp mot Utleira fikk hun overrakt en oppmerksomhet av styreleder Geir Anton Haga.

Av alle periodene i karrieren er det likevel utlandsoppholdet som har satt de dypeste sporene, spesielt tiden i ungarske Győr i 2019–2020.

– Da hadde jeg det utrolig tøft, og jeg følte at jeg sto veldig alene. Ingen hadde ryggen min da det stormet som mest. Det er det som har formet meg mest. Det var da jeg bestemte meg for at jeg aldri skal bli en person som ikke står opp for mine lagvenninner. Jeg skal stå opp for de verdiene jeg mener er riktig og viktig, og det føler jeg virkelig at jeg har levd opp til i ettertid, sier Kurtović.

Hun ble den 16. spilleren i klubbens historie som har passert 750 scoringer. Nå står hun med 784. Forrige sesong passerte hun både Kristine Moldestad og Gro Hammerseng-Edins scoringsantall for klubben. Hva slags mål som betyr mest, har likevel endret seg underveis i karrieren.

– Tidlig i karrieren var jeg veldig opptatt av å score mange mål. Det som er viktigst for meg nå er at vi fungerer som gruppe, som lag, og hvordan vi lagvenninner har det internt. Vi presterer ikke bedre enn det svakeste leddet uansett, så hvis noen har det vondt eller dårlig, er det én for mye i en gruppe. Det er viktig at alle har det bra for at man skal kunne prestere på topp.

Hun forteller at jentene jobber for å vinne kamper og nå målene de har satt, og det blir lettere å takle med- og motgang når alle i gruppa har det bra.

– Det er kanskje første gang i karrieren jeg føler på et så sterkt og genuint samhold som vi har her i dag. Det kommer til å svinge denne sesongen, det er det ikke tvil om, men det grunnleggende vi har i bunnen gjør at vi står stødigere enn vi har gjort noen gang når det svinger.

I det som er den 60. sesongen i kvinnenes øverste serie, der Larvik for første gang topper Adelskalenderen, har sesongåpningen gitt seiere over Fana, Follo og Utleira.

Kurtović trekker frem den nye treneren som en viktig del av det.

– Petter Grønstad har kommet inn i laget som en stødig, trygg trener. Han er veldig klar på det han ønsker, helt på detaljnivå. Det er lenge siden vi har vært så på detaljnivå på ting, og det trenger alle å få inn i ryggmargen. Vi har mange avtaler og løsninger på ting. Jeg ønsker at bunnivået vårt kan heves litt, så dalene ikke blir så dype.

Kampen mot Follo, der en dårlig trend ble snudd i pausen, er for henne et godt eksempel på hvor langt laget allerede har kommet.

– Det hadde vi ikke klart i fjor. Var det en dårlig kamp, var den det hele veien. Nå er det en glede i laget, vi får og gir hverandre energi fra benken til de som er på banen. Vi vil hverandre vel, og det blir positivt for alle. Sist jeg følte på et slikt samhold, var året før jeg dro til Romania, i 2016/17-sesongen.

Med ny trener og flere nye spillere i stallen er tålmodighet stikkordet fremover.

– Man må være tålmodig før ting sitter. Vi har nye spillere som skal inn i spillet, og vi skal finne hverandres timing og mønster.

Dette er Kurtovićs femte sesong i denne runden i Larvik, det lengste sammenhengende oppholdet hun har hatt i noen klubb. Tidligere har hun aldri vært mer enn tre sesonger på rad samme sted. For drøyt to år siden ble hun mor til sønnen Melwyn, og prioriteringene har endret seg.

– Den livsstilen jeg levde før jeg fikk barn, var veldig egoistisk. Nå prioriterer jeg noen andre foran. Nettene er veldig varierende, det skjer veldig mye i utviklingen hans nå, forteller hun om morsrollen.

På banen er motivasjonen for å vinne like stor, om ikke større enn tidligere, for bakspilleren.

– Motivasjonen er ikke noe annerledes enn den var for ti år siden, den er kanskje større. Nå er jeg trygg i meg selv, med de verdiene jeg ønsker å ha og synes er viktig, og jeg har det veldig bra i laget.

_{• I deler av arbeidet med denne saken er det brukt kunstig intelligens.}