Forlenger til 2028
Hun har skrevet kontrakt i Larvik til 2028. Amanda Kurtović (33) ønsker fortsatt å utvikle seg videre som håndballspiller.
Signeringen foregikk i pausen da Larvik Håndballklubb vant 30-29 i den første av to kvalifiseringskamper mot polske Kobierzyce i 3. kvalifiseringsrunde til EHF European League lørdag ettermiddag.
Hun blir den første som forlenger av de som har utgående kontrakt i klubben, og den første av Larvik-spillerne med kontrakt til 2028.
– Jeg vil være med og bidra, og håper det kan gi et signal til de andre spillerne. Jeg har i hvert fall de samme ambisjonene jeg har hatt frem til nå. Klubben vil opp og frem, og det har jeg lyst til å være med å bidra til de neste tre årene også.
Den venstrehendte bakspilleren fra Sandefjord er i sin sjuende sesong i Larvik-drakta. Det er til nå 13 spillere som har tosifret antall sesonger i klubben.
Forrige sesong gikk med til graviditet og fødsel av sønnen Melwyn. Hittil denne sesongen har det bare blitt tre opptredener i den hvite drakta, på grunn av strekk i leggene.
– Jeg trodde at jeg hadde vært tålmodig, og gjort ting i riktig rekkefølge. Stigningen i hallen ble for brå for kroppen min. Jeg hadde nok trengt lenger tid med løping før jeg begynte i hall. Jeg hoppet over den delen. Det har bidratt til at jeg har fått noen småstrekker, men nå skal jeg bruke tiden frem til jul og forhåpentlig være helt fit for fight 1. januar.
Hun har vunnet de gjeveste titlene som klubb- og landslagsspiller, men synes Larvik er på vei mot noe skikkelig bra, og det vil hun være med på.
– Jeg ønsker å utvikle meg videre som håndballspiller. Som håndballspiller har man alltid et eller annet man ønsker å bli bedre på. Jeg har skyhøye ambisjoner, og vil ta nye steg. Jeg vil være med å vinne ting. Folk tror kanskje ikke det er aktuelt når man er over 30 år, men jeg ser hele tiden etter å ta nye steg. Nå som jeg føler at jeg har gått «glipp av» to sesonger, gjør bare at jeg har enda høyere ambisjoner. Jeg savner håndballen skikkelig, påpeker hun.
Hun nevner Heidi Løke, som er ni år eldre og fortsatt satser som hun gjorde for 20 år siden, det motiverer henne veldig.
Etter kamper og trening gleder hun seg til å komme hjem til sønnen hennes.
– Håndballen er mye av livet mitt, men det er ikke alt.
