Norges gruppe

Som nevnt i vårt forrige innlegg har ikke alle nasjoner levert de endelige troppene, men vi føler allikevel vi har et godt nok bilde av situasjonen til å vurdere lagene nå, noen få dager før avkast.

Gruppe B
Norge, Danmark, Romania og Ukraina

Norge

Det spekuleres opp og ned og i mente rundt Norges sjanser i mesterskapet i media i disse dager- forståelig nok. Norge har vært det dominerende laget internasjonalt i en lang periode som har gitt oss 2 OL-gull, 2 VM-gull og 5 EM-gull. Etter OL-gullet og EM-sølvet i 2012 har Norges tropp vært preget av store endringer. Fjorårets VM endte med kvartfinaletap mot Serbia og spørsmålet om Norges storhetstid nå var forbi.

Svaret på det er ikke nødvendigvis ja, men at en nasjon kommer til å dominere så kraftig som Norge har gjort tviler vi på, til det er bredden i toppen større enn noen gang tidligere, og vil sannsynligvis være det også i tiden som kommer.

Nå er det flere nasjoner som har forstått at det lønner seg å jobbe hardt over hele banen. Norge, sammen med Danmark forstod tidlig betydningen av et godt forsvars- og kontringsspill, og den tunge jobben med å ta alle returløp i løpet av 60 minutter. I slutten av det første tiåret på 2000-tallet kunne vi oppleve at Norge i en semifinale i et mesterskap kunne løpe inn 13 av 17 mål før pause. Det ser vi ikke så ofte lenger.

Nå stilles det langt større krav til effektiviteten i etablert angrep enn tidligere- det kan bli en av Norges største utfordringer under det kommende mesterskapet. Ikke fordi det ikke har hatt fokus, men av den årsak at vi nå stiller med en rekke ferske ansikter i backrekka. Selv om mange av disse har spilt sammen på yngrelandslag tar det tid å skape de rette relasjonene når de nå møtes på seniornivå. Under Møbelringen Cup så vi tydelige bevis på dette mot kvalifiserte motstandere som Danmark og Frankrike. Toppnivået er fortsatt veldig bra, utfordringen blir å få kortet ned de dårlige periodene.

Norges målvakter har i det siste vist at de fortsatt holder et høyt nivå. Både Kari Aalvik Grimsbø og Silje Solberg leverte spill på høyt nivå under Møbelringen Cup. Utfordringen blir å få inn stabilitet i forsvarsspillet foran dem. De siste fire sesongene har midtforsvaret mistet en rekke erfarne folk. I 2010 var det Larsen/Hammerseng som styrte butikken. Deretter har blant annet Marit Malm Frafjord og Kristine Lunde vært med på å skape stabilitet. I det siste mesterskapet lå det en tung bør på Mari Molid og Isabel Blanco. Ingen av disse er tilgjengelige nå, det har skapt nye utfordringer for Thorir og Mia.

Nå ser det ut til at vi må stole på Pernille Wibe, Veronica Kristiansen og Ida Alstad på de mest sentrale posisjonene i midten, og med tanke på hvor kort fartstid disse har sammen må vi si at de har klart seg temmelig bra til nå. Men nå handler det ikke om treningskamper lenger og da øker trykket fort med mange prosent på disse. Spørsmålet er om de har erfaringen som skal til når det blåser som verst?

Vi tror så absolutt at Norge hører til blant kandidatene til medaljer i mesterskapet. Til det har laget fortsatt kvaliteter i massevis. Norge har to meget gode målvakter som kan avgjøre kamper og nøkkelspillere som Nora Mørk og Heidi Løke i den offensive delen. De står ikke tilbake for noen på håndballplaneten. Sammen med rutinen til blant annet Karoline Dyhre Breivang, Linn-Kristin Riegelhuth Koren og viljen til Stine Bredal Oftedal og Veronica Kristiansen med flere har Norge fortsatt et slagkraftig mannskap. Danskene har muligens en jevnere og bredere tropp til dette mesterskapet, men blant de andre nasjonene finnes det vel så mange ubesvarte spørsmål som det gjør hos Norge.

Det kommer garantert til å bli både morsomt og spennende å følge Norge gjennom denne adventstiden også!

Danmark

Danskene må tåle favorittstempelet før dette mesterskapet, selv om deres trener Jan Pytlick forsøker å prate seg vekk fra det. Danmark hadde sin desiderte storhetstid fra midten av 90-tallet til midten av det forrige tiåret. Deretter tok det brått slutt. Det absolutte bunnivået kom i forbindelse med kvalifiseringen til VM i Frankrike i 2007 der Danmark røk ut i kvalifiseringen til mesterskapet etter play-off mot Ukraina.

Da var landslaget preget av at et generasjonsskifte var på gang, noe som ikke gikk helt smertefritt. Den danske ligaen som nå sannsynligvis er verdens jevneste var da verdens beste. Klubblagene ble i stor grad drevet frem av et høyt antall utenlandske stjerner, noe som var med på å stoppe utviklingen til de danske talentene- det gikk naturlig nok utover landslagets kvalitet.

Danmark var tilbake på den internasjonale scene under EM i Makedonia i 2008, men det hele endte med en svært skuffende 11.plass. I VM i Kina i 2009 så danskene bedre ut og reiste hjem med en 5.plass. EM i Danmark og Norge i 2010 fortalte oss at Danmark var tilbake som topplag. Det meste gikk på skinner frem til semifinalekampen mot Norge, hvor det endte med en knusende seier 29-19 til sistnevnte, og deretter med tap i bronsefinalen mot Romania. Deretter fulgte en 4. plass i VM i Brasil, en skuffende stopp etter gruppespillet i OL i London, en 5. plass i EM i Serbia i 2012 og en 3.plass i VM i Serbia i 2013.

Nå ser kurven ut til å peke oppover igjen for danskene, og noe av årsaken til det tror vi at vi kan tillegge finanskrisen i slutten av det forrige tiår. Den medførte store økonomiske endringer for klubbene i Danmark, og ga mer plass til danskenes lovende egenproduserte spillere- og de har det hele tiden vært mange av. Danmarks landslag består nå av en rekke spillere som har vært med på å prege internasjonale juniormesterskap.

Danmark har gjennomført sitt generasjonsskifte og seierne i de to Golden League-turneringene i høst har vist oss at danskene er tilbake for fullt. Troppen består av spillere som drar tunge lass i sine respektive klubblag og har stort sett dobbel dekning på alle posisjoner. To solide målvakter i vår egen Sandra Toft og Viborgs Rikke Poulsen. Bakspillere med meget varierte kvaliteter. Fotrappe Kamilla Kristiansen har vist storform før mesterskapet, og rundt seg har hun skyttere som Stine Jørgensen og Line Jørgensen fra FCM samt Louise Burgaard fra Viborg. Dette er bare noen av klassespillerne Danmark har å by på. Jevnheten er deres største styrke.

Eneste minus før turneringen starter er at forsvarsekspert Marianne Bonde fra København forsvant ut av troppen med skade etter Møbelringen Cup. Hun har vært limet i det danske forsvaret i de siste mesterskapene og ikke enkel å erstatte.

Selv uten henne må Danmark finne seg i et lite favorittstempel før det hele drar i gang!

Romania

Romania har deltatt i 9 av de 10 foregående europamesterskapene samt omtrent samtlige VM uten altfor mye å skryte av på CV’n. Romania ble verdensmestere helt tilbake i krittalderen-1962. Etter det har nasjonen stilt et stykke bak i køen ved medaljeseremoniene etter mesterskapene, med et par unntak. Romania fikk sølvmedaljer i VM i Russland i 2005 og bronsemedaljer i EM i 2010. Etter det har man plassert seg som nummer 13 (Brasil ‘11) og 10 (Serbia ’13) i de to siste verdensmesterskapene og som nummer 10 i EM i Serbia i 2012. Romania må sies å være en stor håndballnasjon på kvinnesiden som har produsert mange store talenter i lang tid, men et velfungerende landslag har de ikke klart å få til.

Nå er kruttønna Gheorge Tadici tilbake som trener etter noen års fravær for Romanias beste. Han ledet laget til dets beste resultat siden 1962 i VM i 2005 der Romania tok sølvet bak vertsnasjonen Russland. Tadici gikk av i 2008 men dukket opp igjen i høsten 2012. De to første mesterskapene under hans ledelse har ikke vært noen suksess med 10. plasser i både EM og VM. Nå skal det definitivt nevnes at Romanias prestasjoner i denne perioden har vært preget av tunge skadeforfall og et generasjonsskifte.

Romanias generalprøver foran dette mesterskapet så lovende ut. Sist helg spilte man to landskamper mot Tyskland i Tyskland og vant begge med henholdsvis 27-23 og 26-23. Norge vant begge kvalifiseringskampene mot Romania foran dette mesterskapet, men da stilte Romania uten sin aller største stjerne Cristina Neagu fra Buducnost. Hun utgjør en forskjell for ett hvert håndball-lag. I den første kampen mot Tyskland banket hun inn 14 baller bak Tysklands målvakter. Det store spørsmålet er om hun står distansen i et langt mesterskap og om hun får dratt med seg de litt mer uerfarne. Romania har ofte åpnet bra i mesterskap, men kroknet da moroa starter i sluttspillet. Vi blir ikke overrasket om det skjer igjen.

Romania er avhengige av at stjernespillerne Neagu, Ardean-Elisei, Ungureanu og Nechita, de tre sistnevnte fra Baia Mare, tar ansvar gjennom hele turneringen derom det skal ende med suksess.
Også blir det spennende å se om Tadici klarer å holde hodet kaldt når det drar seg til. Det er ikke alltid at dommerne tillater ham å fullføre kamper fra benken!

Ukraina

Ukraina har naturlig nok ikke en veldig lang håndballhistorie som selvstendig nasjon. Spartak Kiev var dog lenge selve hoffleverandøren til Sovjets håndballmaskin under deres storhetsperiode. Ukraina deltok i det første europamesterskapet i 1994. Der ble de nummer 11 og nest sist. VM i 1995 ga en 9. plass og i de to neste EM ble 9. og 7. plass tellende resultat. Fra 2000 til 2004 var Ukraina på sitt aller beste. EM i Romania i 2000 endte med en flott 2.plass og i VM i 2003 endte laget på 4. plass.

Høydepunktet i Ukrainas håndballhistorie kom under OL i Athen i 2004 hvor stolte ukrainere tok imot bronsemedaljer. Etter det har pilen pekt nedover, selv om man har kvalifisert seg til en rekke EM og VM etter det.

Denne gangen har turneringens eldste trener Leonid Ratner på 76 år svært få stjerner å velge mellom. Han var mannen bak Ukrainas storhetstid på midten av det forrige tiåret og etter en kort pause var han tilbake som sjef i 2011. Han tok laget til EM i 2012, men det endte kun med en 14. plass blant de 16 deltagernasjonene.

Troppen han har til rådighet denne gangen vil etter vår mening ikke blande seg inn blant de 12 beste. Svært få av spillerne spiller i toppklubber ute i Europa, med et par unntak. Lynraske og kreative Viktoria Borschenko holder til i Rostov-Don i Russland. Hun er i utgangspunktet kantspiller, men kan også ikle seg rollen som playmaker. Anastasiya Pidpalova så meget lovende ut for noen år siden. Den høyreiste bakspilleren på 1,92 har forsøkt seg i blant annet den tidligere rumenske storklubben Oltchim Valcea, Metz og Dinamo Volgograd uten å slå igjennom. På sitt beste er hun allikevel en skytter å legge merke til. I dag spiller hun for Dijon i Frankrike.

Ukraina kan være morsomme å se da Ratner er opptatt av høyt tempo, spesielt i kontringsspillet. Om det hoder til avansement, niks!

Tor Odvar Moen