Sluttspillets verdi Håndballens «Groundhog Day»

Om en drøy uke gjør Larvik entré i sluttspillet og som vanlig kommer det mange reaksjoner når det drar i gang. Hver eneste vår spilles den samme plata i norsk håndball- hva skal vi med sluttspillet? Spillere og trenere klager høylytt over å måtte slite seg gjennom dette nok en gang. Blant disse befinner det sikkert en del som satte det å ta seg til sluttspill som mål foran sesongen. Dette har blitt håndballens «Groundhog Day». FyllingenBergen-trener Anders Fältnes mener Larvik har mye av skylden for at sluttspillet ikke er attraktivt nok.

Skrevet av Tor Odvar Moen

De som har sett filmen med Bill Murray i hovedrollen forstår sammenligningen. Der den selvsentrerte TV-meteorologen våkner opp til den samme dagen igjen og igjen og igjen. Slik føles det også når sluttspillet dukker opp på vårparten.

Ja, vi kan være enige om at det norske sluttspillet er en hybrid. Man blir ikke seriemester om man vinner som man gjør i en del andre nasjoner. I tillegg er ikke modellene like på kvinne- og herresiden, og har forandret seg med jevne mellomrom. Husk også at vi på kvinnesiden var uten sluttspill fra 1997/98 til 2003/04.
Forvirrende? I alle fall for publikum som stort sett uteblir fra disse kampene. Kanskje ikke så rart med den reklamen sluttspillet får av mange av de direkte involverte.

I Norge er vi nok en smule anglofile. Vi er mest opptatt av serie og cup. Det er vel bare ishockey som har et sluttspill som fenger massene, men vi behøver ikke dra lenger enn til nabolandet vårt i øst Sverige for å se en annerledes holdning til dette. Der er det stor ståhei rundt alle sluttspill, utenom fotball som holder seg til det tradisjonelle seriespillet. Men svenskene bryr seg ikke det døyt om det vi i Norge setter så høyt- Cupen.

For meg ville det ha vært helt vanvittig å avgjøre serien slik våre svenske håndballvenner har gjort det de siste årene. Der avgjøres alt i 1 finalekamp. Vinneren har tatt  tittelen og plassen i Champions League. Da betyr det lite hvor godt laget har gjort det ellers i sesongen. Det positive med dette, er at de fyller Globen eller Scandinavium med 12-13000 tilskuere på finaledagen.
Vi derimot forsøker å fylle Oslo Spektrum med 7000 tilskuere på Cupfinale-dagen.

Når FyllingenBergen-trener Anders Fältnäs forklarer i en artikkel i Hamar Arbeiderblad sist onsdag hvorfor vi ikke får dette til i Norge  med at NHF sitter i fanget til Larvik Håndballklubb. Ja da blir det så dumt at mannen knapt kan tas seriøst. Han mener at det som skjedde i 03/04 da Larvik ble slått ut i semifinalen, i det sluttspillet som avgjorde hvilket lag som skulle bli seriemester den sesongen, har gjort at NHF forsvarer Larvik.

Da føler jeg et behov for å forklare denne smått historieløse svensken at Larvik stilte seg bak selve modellen.  Det ingen hadde fått med seg før sluttspillet startet, var hvordan fordelingen av e-cupplasser ble gjort. Vi adopterte herrenes sine bestemmelser for dette, hvor beste og nest beste e-cupplass lå i finalepotten. Herrene har som kjent kun en plass i Champions League evt. kvalifiseringen til turneringen.  Ingen av lagene hadde lest dette godt nok før sesongen startet i september. På damesiden ble konsekvensen at begge Champions League-plassene ble tildelt finaledeltagerne. Det var det vi reagerte på når alt var over, noe vi for øvrig burde vært klar over før sesongen startet. I Danmark, som også har to plasser i Champions League på kvinnesiden, får vinneren av grunnserien kvalplassen til turneringen. At sluttspillet i den formen forsvant året etter kan nok ikke forklares så enkelt som Fältnes velger å gjøre. Så stor makt har vi nok ikke i håndballnorge.

I det norske sluttspillet ligger det en pengepremie, som i og for seg ikke er all verden, og noen attraktive plasser i de europeiske turneringene. På damesiden blir for eksempel det beste laget utenom Larvik belønnet med en meget attraktiv plass i kvalifiseringen til høstens Champions League. Det bør være en plass som flere klubber higer etter. I sesongen som er på hell så vi for første gang på lang tid at Norge var i nærheten av å fylle kvoten med lag til disse turneringene. Det tar vi som et bevis på at klubbene har forstått at det er veien å gå for videre sportslig utvikling, selv om det krever litt ekstra økonomi.

Enkelte røster har hevdet at det er tull med et sluttspill, som visstnok ikke betyr noe, så sent på våren. Sluttspillet slik vi ser det i dag betyr nok relativt mye for landslagene våre. De har behov for en lenger sesong en det seriespillet dekker. Herrene våre må ofte ut i kvalifisering til mesterskap med kamper i juni. Det må også damene på sikt, da det nå blir slutt på at mesterne og de best plasserte er direkte kvalifisert til mesterskap. Da dukker behovet om kampaktivitet i april og mai opp med en gang. Hva ville alternativet vært? Ferdig med alt til påske, for så å starte oppkjøring til ny sesong tre uker etter?

Nja, da spiller vi heller kamper som faktisk betyr noe!

Tor Odvar Moen