BLOGG: VM I Brasil! Tor Odvar Moen blogger på larvikhk.no

Etter tre runder av i alt fem innledningsvis er det på tide å gjøre noen betraktninger rundt mesterskapet. 

Skrevet av admin

Det er naturlig å starte med Norges innsats så langt. Åpningskampen mot Tyskland ble alt annet en vellykket. Norge har dratt til Brasil med en tropp som har blitt oppfattet som litt urutinert av mange, med tanke på fraværet av noen av profilene som var med å vinne EM- gull for ett år siden.  Det var uten tvil noe så uvanlig som svakt forsvarsspill som ble avgjørende for utfallet i den kampen. Det er lenge siden vi har sett et så famlende 6-0 forsvar som det Norge viste frem mot tyskerne. Det ble mye snakk om arbeidet til våre midtforsvarere, de såkalte 3’erne, etter kampen. Det kan jeg til en viss grad forstå, men det forklarer ikke alt. Tysklands trener Heine Jensen styrte laget sitt på en utmerket måte gjennom hele kampen, og når han fikk i gang Mietzner og Melbeck på sidebackene resulterte det i kaostilstander i det norske forsvaret. Jeg vil faktisk påstå at det trøbbelet våre 3’ere opplevde etter pause i stor grad skyldes altfor passivt spill av våre nest ytterste forsvarere (2’erne) som ikke tok av noe trykk for våre jenter inne i midten. Der har Norge litt å jobbe med fremover og den største testen på dette får vi i kampen mot Montenegro på fredag. Det kommer til å føles når Bojana Popovic og Katarina Bulatovic trykker på.

Det at Norge produserte 28 mål fremover i en kamp hvor vi slet defensivt, må kalles godkjent. Jeg skal ikke blande meg opp i disposisjonene under veis. Det er det mange nok som har hatt en mening om. Etter kampen ble det en del snakk om bredden i det norske angrepsspillet. Kantene våre hadde særdeles lite å gjøre den kvelden. Jeg er helt enig i at det manglet bredde i spillet, men vi skal ikke glemme at det er noe som heter motspill og der var tyskerne relativt dyktige.  Planen var nok der, men det sviktet i gjennomføringen.  Det som blir viktig i fortsettelsen er å variere hvor vi skal sette trykket i angrep. Der blir det å spille ut mot kant et viktig element for å kunne dirke opp motstandernes forsvar i midtsektoren, hvor det faktisk produseres flest mål. Dersom jeg kunne velge ville jeg selvfølgelig at alle avslutningene til laget mitt skjedde fra 6 meter i området på innsiden av 2’erne. Det er selvfølgelig en umulighet, men det er det vi jobber for. For å kunne havne i de posisjonene så ofte som mulig må Norge variere spillet med bredde, skudd fra distanse og gjennombrudds forsøk. I Larvik ønsker vi at våre motstandere skal havne opp i kantavslutninger så ofte som mulig- med litt press. Det er kanskje den vanskeligste posisjonen på banen å lage mål fra.

Jeg har registrert at noen har påstått at en kantspiller bør ligge på 70 % i uttelling fra kantposisjon- dvs. at kontringer og avslutninger fra andre posisjoner trekkes fra. Jeg lurer på hvem det var som fant ut at det var et fornuftig tall? I praksis tror jeg det tallet er nærmere 50 % over tid for en kantspiller. Som tidligere nevnt mener jeg at kantspillet er et virkemiddel for å strekke motstanderens forvar i bredden. Da må faktisk kantene ta noen avslutninger fra oppspill som ikke gir optimal vinkel i avslutningen, men som vil gavne laget over tid i en kamp. Da blir statistikk litt skummelt, for man kan jo bare runde rundt å la vær å hoppe inn for å holde egne tall pene.  Hos oss har kantene hatt dette som en oppgave siden i sommer- å ta de mulighetene som byr seg. Den utfordringen har de tatt på strak arm.
Nok fagprat.

Norges kamper mot Kina og Island har gitt laget nødvendig tro på egne ferdigheter. Motstanden har nok ikke vært på samme nivå som Tyskland, selv om det ikke er helt enkelt å bli klok på mange av resultatene i denne turneringen. Det som uansett er bra er at Norge har tatt tak i det defensive, og gir ikke bort noe unødvendig mot disse lagene. Det er så utrolig viktig for vår måte å spille ball på. Det gir oss kontringsmuligheter, og de er vi fortsatt avhengige av. Holder et lag tett bakover så gir det sjanser til seier, selv om man skulle ha en dag hvor det etablerte angrepet ikke er helt på topp. Den følelsen skaper trygghet. Tror dere den tryggheten var der i 2. omg. mot Tyskland? Neppe. Nå er den garantert på vei tilbake. Forhåpentligvis får vi se dette i kampene mot Angola og Montenegro. Det vil i så fall gi oss et kjempeløft inn mot cupspillet.

Noen ord om våre egne jenters innsats så langt i turneringen. Jeg begynner med Karo. Hun har så langt fremstått som en av lagets viktigste brikker. Hun tar alle fighter bakover og er en meget solid 2’er. Gleder meg allerede til duellen mot Popovic. I denne utgaven av Norge har Karo også blitt en meget viktig brikke i det offensive spillet. Hun styrer spillet på en utmerket måte – akkurat som hun har gjort i Larvik i hele høst. I tillegg tar hun oftere avslutninger selv også noe som gjør at forsvaret til motstanderen må være på tå hev når hun har ballen. Nå ønsker jeg meg en Karo som også tar noen tunge gjennombrudd i tillegg. De kvalitetene er der og hun er ikke lett å holde for en enslig forsvarer.  Jeg tror hennes bidrag i relasjonene til Linn JS blir enda viktigere jo lenger turneringen skrider frem. De to har skapt en god kjemi sammen denne høsten og Karo vet hva Linn vil ha servert. Jeg ble oppriktig glad i går kveld da TV2 sine seere kåret Karo til BB. Den var fortjent, og jeg tipper hun ble glad for den tilliten og en Samsung Galaxy Tab!

Jeg nevnte Linn i forbindelse med Karo. Hun har levert varene i hele høst både på klubblaget og på landslaget. Hun er kanskje Norges tydeligste skytter fra distanse. Så langt i turneringen har hun gjort den jobben godt, men jeg skulle ønske at hun ble satt opp enda oftere enn hva som har vært tilfelle til nå. Der bør det foreligge en klar plan når hun er på banen, for vi ser jo alle hva som skjer når hun kommer i posisjon. Hun har meget god uttelling så langt og bør benyttes oftere enn hva som har vært tilfelle til nå. Motstanderen har respekt og støter langt frem på henne noe som kan gi flere muligheter til å kombinere med våre to utmerkede linjespillere Marit og Heidi.

Amanda gjør sin mesterskapsdebut for senior i Brasil. Hun har god erfaring fra junior, med EM-gull fra Ungarn hengende på veggen hjemme. Overgangen til seniormesterskap er nok større enn mange tror, med langt større oppmerksomhet fra blant annet media. Det kom nok litt til utrykk mot Tyskland i åpningskampen, hvor iveren tok litt overhånd. Det som er flott med Amanda er at hun legger det bak seg kjapt og fortsetter å angripe. Hun er uredd og villig til å bidra hele veien. Derfor var det deilig å se at hun lyktes mot Kina. Noen flotte mål og et supert innspill til Heidi og alt var som vanlig. Gleder meg til fortsettelsen. Det bor mye i den jenta!

Linka har jo etterhvert blitt en av veteranene i troppen. Hun har etablert seg som et klart førstevalg på høyre kanten, noe som er helt fortjent. Hun jobber iherdig for laget uansett tid og stilling. Tar alle løp i alle retninger, og så langt har hun fremstått som trygg og god som avslutter fra høyre kant og fra 7-meters merke. I etablert angrep tror jeg med fordel at Linka kan dras mer med i spillet fra sin posisjon på kant og innover i banen. Jeg vet at systemene ligger der- de bør bare tas frem litt oftere. Linka har et godt samarbeid med linjene og et rapt skudd fra distanse. Det vil jeg se mere av.

Kari Mette Johansen er som vanlig med til mesterskap og utgjør den ene halvparten av vår «tegneserieraske» venstreside. Kari Mette har fått bra med spilletid og levert på sitt sedvanlige høye nivå. Mot Kina var hun litt rask på avtrekkeren i et par situasjoner, men ellers fremstår hun som bunnsolid i begge ender av banen. Som nevnt tidligere hadde det vært positivt for laget om hun og Camilla kunne fått noe mer å jobbe med på kanten i etablert angrep. I kontra er det uslåelige. Meep, meep!


Tor Odvar Moen, trener Larvik HK